Samtale til ettertanke og inspirasjon
Møte med Fredrik Moe Hallo – daglig leder av Kiwi Blystadlia
Av András Hidas, Blystadlia Miljøforum
Et kort tilbakeblikk – En tøff kamp – På rett vei – Med tålmodighet mot et større potensiale
– Hvordan ser du fra ditt ståsted – historikken til Kiwi her i Blystadlia?
– Jeg har vært her siden oktober i 2017, men jeg kan jo se historisk utvikling før den tid. Det har jo vært en fin start. I februar 2016 var da vi åpnet og så gikk det vel litt sakte nedover etter en stund av usikre årsaker, men så ser vi at det har tatt seg opp igjen, så det er på bedringens vei, og det går veldig sakte, men sikkert. Pilen peker riktig retning. Men det er klart det er en tøff kamp. Vi er mange om bena før de kommer hit; med kjøpesentra og disse rødgule i bånn av bakken. Det er klart, det å komme som en ny aktør og etablere noe, tar tid og er krevende, så vi er fornøyde med at det går riktige veien, men vi ser at potensialet er så veldig mye større enn det det er i dag er. Vi er tålmodige, det er vi; det må man nesten være. Men vi er i alle fall fornøyde med at det går i riktig retning, det er vi absolutt. Og veldig takknemlige, ikke minst. Veldig morsomt å jobbe når det går rett vei, det er det.
Tilfeldig spørsmål til to Blystadliabeboere under en dugnad
– Vi hadde dugnad i borettslaget for kort tid siden, og da spurte jeg helt tilfeldig to av dem som bor i samme vei som meg; «Hvordan opplever dere Kiwi?» Det er to veldig jordnære personer. De var så supergodt fornøyd, og da tenkte jeg: Wow! Så bra!
– Hvordan kunne man bruke de lojale til å skaffe flere lojale?
Den viktigste drivkraften til daglig leder
– Det er vel der nøkkelen ligger.
Det er det vi også på en måte har som mål, å bygge på det man har. Vi ønsker jo å være den fantastiske lokale nærbutikken både for befolkningen, men også for industrien i nærområdet. Så vi stiller til disposisjon mer eller mindre hver gang dersom vi har mulighet. Det kan bli mye å passe på, men man gjør det jo av kjærlighet for området og stedet og ikke minst menneskene. Det er vår måte å kunne gi noe tilbake på – med å stille opp med kjøledisk hvis de skal ha noen konfirmasjonskaker. Det betyr kanskje ikke så mye for vår del å passe på en kake, men det betyr mye for de som slipper å kjøpe et nytt kjøleskap.
– Så spennende! Jeg tror at det å bygge relasjoner, det er mye det det er snakk om. Når du bruker ord som kjærlighet: Jeg tror ikke man kommer utenom – enten det er fotball man driver med, det er musikk, eller det er butikk, så er det dypest sett det man tenner hos andre.
– Det er det absolutt.
Hvordan skape overgangen: Fra suppleringsbutikk til hovedbutikk?
– Si litt mer om det å bygge relasjon i forretningssammenheng – hva konkret kan vi bidra med, hvordan kan det skje en bevisstgjøring blant dem som bruker Kiwi og er meget fornøyd med det – hvordan kan de se sin mulige rolle i det å hjelpe Kiwi framover?
– Jeg tror det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret som kan gjøres med unntak av det å snakke frem butikken, for det går på det å snu det fra å være en suppleringsbutikk til å bli en hovedbutikk; det er der nøkkelen ligger, for vi har veldig mange kunder som er innom i løpet av en dag eller en uke, for så vidt. Det er det å få dem til å bruke oss som en hovedbutikk, sånn totalt på husholdningen. Hvordan det skal fås til, det er … (latter). Hadde jeg visst det!
jeg skulle gjerne ha visst det!
Å kunne se fellesskapet
– Har du noen tanker du kunne dele med dem som bruker butikken – en melding til dem som de kunne reflektere over?
– Det eneste jeg kan tenke meg, er vel at som et fellesskap, så er man jo avhengig av å ha ting i en viss nærhet, og en familie i 30 – årene, er kanskje ikke avhengig av å ha en dagligvarebutikk i en armlengdes avstand, men det er kanskje de eldre som bor i naboblokka, men de kan heller ikke stå for butikkens totale omsetning alene, så som et fellesskap i et miljø, så er man nødt til å tenke litt annerledes. Man kan ikke få tak i alt til enhver tid på ett sted, så man er i den forstand nødt til å gjøre andre innkjøp, men man må tenke litt på andre enn seg selv; på hun dama som kommer med rullatoren som hun er mer eller mindre avhengig av, for man får ikke hjelp et annet sted.
– Hva er et realistisk potensiale som dere ønsker å nå?
– Det kommer litt an på befolkningen som er her. Det vi ser er forskjellige typer andeler – at potensialet er veldig mye større enn den er pr. dags dato.
– Der har dere gjort et regnestykke?
– Det går på totalen av butikksalg – fordelt på de forskjellige avdelingene som brød, melk, ferskvare, frukt og grønt.
– Og hva leser dere ut av det?
– Utfra det leser vi at sammenlignet med de andre butikkene i vårt Kiwidistrikt, så selger vi f.eks. veldig lite brød i forhold til antall kunder som vi har i løpet av en uke. Frukt – og grønt salget er veldig lavt sammenlignet med total omsetning av butikk – sammenligna med de andre butikkene. Det er sånn som gjør en bevisst på at potensialet er betraktelig bedre.
Fredrik framstår som en handlekraftig, åpen og ærlig person. Han lytter interessert til innspill. Vennlighet og entusiasme virker som et varemerke hos ham.
Etter samtalen slår det meg hvor heldige vi er som har en slik butikk i vårt nærområde. Det å bringe den videre i riktig retning, bør bli et samarbeidsprosjekt som vi alle aktivt tar del i.